Filmanalyse oppgave 2
Anslaget åpner med at Erik Ponti, hans mor og stefar sitter sammen ved frokostbordet. Fordi at Erik ikke holder gaffelen på riktig måte, tar stefaren med seg Erik inn på soverommet og gir han flere slag. En forstår med en gang at dette er en hendelse som ofte blir gjentatt i hjemmet deres. Grunnen er at moren til Erik setter seg ned og spiller piano fordi hun praktisk talt ikke orker å høre lydene. Vi ser at ondskapen hersker både på hjemmebane hvor Erik blir slått og på skolen hvor Erik mishandler og trakasserer andre. I anslaget ser vi at Erik havner hos rektor for siste gang og blir utvist på grunn av nettopp dette. Rektoren sier til han, ”Det er bare ett ord som beskriver din type. Ondskap”. Moren er glad i gutten sin og vil ikke gi han opp. Derfor selger hun alt arvegodset hun eier og sender Erik på gutteinternatet Stjärnsberg.
Antagonisten/hovedkarakteren er Erik Ponti. Han er også en hovedperson i denne filmen. Helt siden hans biologiske far døde har stefaren hans straffet han med slag hver gang han har ment at han var ulydig. Dette fører videre til at Erik alltid havner i bråk på skolen. Han blir sett på som ren ondskap. Hans utseende kan bli sett på som tiltrekkende. Han er svømmer og har derfor en veltrent kropp.
Hovedkonflikten i denne filmen er at Erik må holde seg unna bråk for å kunne nå sitt mål – å fullføre gymnaset. Han må kjempe både psykisk og fysisk mot ondskapen som befinner seg i kroppen hans. Filmen går ut på om Erik klarer å slippe ondskapen ut av kroppen sin uten å ty til vold. På grunn av hans brutale bakgrunn forstår vi at dette er vanskelig for Erik. Dette er hans siste mulighet til å fullføre gymnaset og kan derfor ikke bli utvist.
De andre hovedpersonene i denne filmen er hans gode venn Pierre Tanguy, Otto Silverhjem, Gustaf Dalhén og Marja. Otto Silverhjem er elevrådslederen på internatet og presidenten ved spisebordet, og han hører til Olympen som er huset hvor fjerde klassingene bor. I begynnelsen ser vi at Otto er en mektig elev på internatet med rådet som støtte bak sin rygg, blant annet Gustaf Dalén. Gustaf Dalén er visepresidenten ved spisebordet. I begynnelsen er han også en person med mye makt.
Pierre Tanguy og Erik blir romkamerater på internatet. Her utvikler de et sterkt vennskap og de passer på hverandre. Pierre er kjent som en ”lesehest” og han er den mest begavede eleven på Stjärnsberg. For Pierre blir Erik hans første virkelige venn. Dalén og Silverhjem forstår etter hvert at de ikke kan nå frem til Erik ved å plage han, og endrer taktikk. Pierre får derfor gjennomgå fordi han er Eriks venn.
Det ser ut til at Erik og moren hans ikke har et veldig åpent og godt forhold. Det ser vi når f. eks. stefaren til Erik slår han og moren setter seg ned og spiller piano for å unngå å høre lydene. Til tross for at moren er fullstendig klar over hva som har foregått inne på soverommet, vil hun ikke snakke om det med Erik. Hun beskytter han heller ikke når stefaren konfronterer han med forskjellige uttalelser.
Handlingen i filmen foregår først i de vante omgivelsene til Erik. Altså i hjemmet hans og på skolen. Deretter forflytter handlingen seg til internatet på Stjärnsberg. Handlingen foregår antakeligvis på 1950- 1960 tallet. Dette skjønner vi pga. klærne de bruker, hvordan skolen ser ut, hva slags redskaper de bruker på skolen osv.
Protagonistene i denne filmen er først og fremst rådet og hva det står for. På internatet på Stjärnsberg har elevene selv ansvar for ro og orden. Dette kaller de ”kameratoppdragelse” som egentlig betyr at de eldste elevene kan bestemme og herse over de yngste hver gang de bryter rådets ”regler”. Men om vi skal gå litt mer i dybden er det Otto Silverhjem og Gustaf Dalén som er protagonistene. De vil begge to ha kontroll og makt over Erik, og gjør det derfor vanskelig for han. De terroriserer, trakasserer og mishandler han.
Hovedkarakteren, Erik, møter hindringer gjennom hele filmen. Hans egentlig ønske er å kunne fullføre gymnaset, men dette lar seg ikke gjøre om han blir utvist. Fordi at alt blir løst med vold på internatet og det er meningen at Erik skal holde seg unna den slags, blir det vanskelig for Erik å klare målet sitt. Han blir støtt og stadig utfordret av Otto Silverheim og Gustaf Dalén hvor han innerst inne ønsker å ta igjen.
Spenningen bygger seg opp gjennom komplikasjonene ved at ondskapen vokser seg større og sterkere jo større komplikasjonene blir, og det er bare hovedpersonen Erik som er i stand til å stoppe nettopp dette. Jo mektigere ondskapen blir, jo mektigere midler må hovedpersonen ta i bruk for å overvinne den. Det er altså forventingen om at alle komplikasjonene som bygges sammen vil ende opp som et voldsomt oppgjør, som bygger opp spenningen.
Filmens vendepunkt finner sted når Erik banker opp Dalén og Karl Von Rosen i firkanten. Firkanten er stedet hvor en person blir banket opp av to personer fra de øverste på Rangstigen, altså de som bor på Olympen og er fjerde klassinger. Når Erik først har begynt, er det ingen vei tilbake. Han må fullføre det han har begynt på og vise Otto Silverhjem, Gustaf Dalén og resten av rådet at han ikke er en person som vil bli herset med, og må derfor slippe ondskapen i han selv løs. Han banker dem opp.
Filmens klimaks er når Erik følger etter Otto Silverhjem ut i skogen. Her bygges spenningen først opp ved at vi får øye på at det er noen som følger med på Otto Silverhjem bak buskene. Erik spretter frem med en kjepp som han hevder at han skal drepe han med. Klimakset når høyden når Erik løfter kjeppen høyt opp og gjør seg klar til å fullføre. Akkurat i det han skal til å slå dukker Otto hodet sitt og begynner å spy. Spenningen synker igjen når Erik sier til han, ”Jeg er ikke som deg”.
Erik Ponti blir i første rekke fremstilt som en gutt som skal kjempe mot ondskapen som befinner seg utenfor omgivelsene hans og inni seg selv. ’Både Otto Silverhjem og Gustaf Dalén er i begynnelsen av filmen to av de mektigste personene på skolen og har nærmest monopol på alle maktposisjonene, men ut over i filmen ser vi at denne makten etter hvert svikter mer og mer når Erik nekter å følge ordre. I slutten av filmen har verken Otto eller Dalén noe makt igjen. Det ser vi når f. eks. Erik banker opp Dalén og Karl von Rosen i firkanten og han beviser hvem som er sterkest både psykisk og fysisk.
Protagonistene er med i filmen for å gjøre det vanskelig for Erik å fullføre målet sitt.
Gym læreren er med i filmen for å gi Erik pågangsmot og ikke la han miste håpet. Gym læreren forteller Erik gang på gang at han er den flinkeste svømmeren på skolen og at om han klarer å slå de andre, er det kun en æres sak.
Utover i filmen endrer både antagonisten, Erik, og protagonistene, Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén, seg. Erik er i begynnelsen en person som blir undertrykt og sett på som svak i miljøet på internatet. Utover i filmen vises hans stahet og han blir den mektige personen som finner ut av hvordan han kan provosere og terrorisere protagonistene på en ikke- voldelig måte. Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén er i begynnelsen to av de mektigste personene på skolen som gjemmer seg bak rådet og ”reglene”. Etter hvert når vi kommer videre i filmen ser vi at deres maktposisjon blir lavere og lavere jo mer Erik nekter å følge reglene til rådet. Uten rådet og dets regler er Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén veldig svake. Ved vendepunktet og klimakset ser vi at de har nådd bunnen av rangstigen.
Fargebruken i filmen er nøytral og dyster, men i slutten av filmen sykler Erik mot lyset. Dette skal muligens henvise til at Erik går mot lysere tider i møte.
Musikk/lyd brukes av og til slik at seerne kan assosiere enkelte gjentatte hendelser til musikken. Ett eksempel er når Erik blir slått av sin stefar, og moren begynner å spille en bestemt melodi på pianoet. Med en gang vi hører denne melodien forstår seeren hva som skjer. Tempoet i filmen er som regel rolig, slik at det er lett for seeren å følge med på hva som skjer.
Bildeutsnittene i filmen er som oftest halvnære hvor bildet viser personen eller personene det blir fokusert på fra brystet og opp. Det blir også tatt i bruk totalbilder. F. eks. når de sitter i klasserommet og vi ser hele klassen, eller på slutten av filmen hvor vi ser hele skolen stå foran selve skolebygget. Kamerabevegelser som kjøring blir mye brukt i denne filmen.
Når Erik står bak buskene i skogen, og venter på å tre frem for å vise seg for Otto Silverhjem får vi et hint om at noe er i ferd med å skje, og spenningen blir trappet opp.
Den ene natten overnatter Erik hos Marja. Neste dag handler undervisningen om kunstig befruktning. Den kunstige befruktningen kan tolkes som et hint om at Marja er gravid. Til tross for dette, lurer hintet oss. I følge brevet Marja sender til Erik, er hun ikke gravid.
I en nøkkelscene, forteller Pierre om Gandhi som den som befridde hele India fra engelskmennene uten å ta i bruk vold. Filmens budskap er antakeligvis at konflikter kan løses med ikke- vold, akkurat som Gandhis filosofi går ut på. Erik er et levende bevis på at konflikter kan løses uten vold og trer dermed frem som et godt eksempel på akkurat dette.
- Camilla Tallaksen
søndag 15. november 2009
mandag 12. oktober 2009
Redigering av bilder
Dette året, har vi som regel forholdt oss til det teoretiske i medietimene. Derfor ble vi alle glade da vi endelig fikk en praktisk oppgave. De andre i klassen var ute og tok bilder på mandagen. Dette kunne ikke jeg være med på, fordi jeg fortsatt var på reise. Heldigvis var Rachel og hennes gruppe så grei, at de delte bildene sine med meg. Takk til Rachel og gruppen hennes!
Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle redigere tre forskjellige bilder med photoshop. Jeg synes oppgaven var svært artig og jeg håper at vi få flere lignendes oppgaver.



Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er super bra! Men jeg gjorde mitt beste, og det er i grunnen det viktigste. Hva syns du om amatørredigeringen min? Hva syns du om bildene?
- Camilla
Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle redigere tre forskjellige bilder med photoshop. Jeg synes oppgaven var svært artig og jeg håper at vi få flere lignendes oppgaver.



Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er super bra! Men jeg gjorde mitt beste, og det er i grunnen det viktigste. Hva syns du om amatørredigeringen min? Hva syns du om bildene?
- Camilla
mandag 7. september 2009
Kapittel 4 - Sammensatte tekster
Vi har fått i oppgave i Media om å skrive om 4 forskjellige nettsteder. Oppgavene vi skal svare på står under:
Hvilke typer informasjon får du på disse sidene?
Hvordan reklameres det for produktene?
Hvilke tjenester tilbyr nettsidene deg?
Hvordan navigerer du fra side til side?
Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter.
GILDE:

Informasjon om produkter, oppskrifter, kampanjer, om seg selv, kjøttskole(Om hvordan tilberede kjøtt, hygiene OSV).
Produktene blir reklamert på en måte hvor det fortelles hva produktene som oftest tilberedes til. Det er også bilder av produktene. Mer informasjon blir henvist andre kategorier.
Nettstedet tilbyr meg nettkart, bildebank og at jeg kan kontakte dem. Det tilbyr meg også informasjon om ernæring og kjøtt, allergisøk og andre søkemotorer.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
NIDAR:

På Nidarfavoritter får jeg informasjon om godterier de produserer, hva som er aktuelt, samfunnsvar, sjokoladefabrikken, om Nidar og produkter.
Produktene blir reklamert på en måte hvor det er bilde av forskjellig typer godteri med en type tekst/slagord som skal friste oss.
Nettstedet tilbyr meg informasjon om produkter, omvisning i fabrikken. Nettstedet gir meg muligheten til å skrive om fabrikken, bilder av produktene.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
SONY:

På Sony.no får jeg informasjon om hva jeg kan handle, hva slags produkter de ønsker å selge- informasjon om disse produktene.
Produktene blir reklamert på en måte hvor produktene fremstilles som best.
Nettstedet tilbyr meg produkter, handel og kundestøtte. Sony.no gir meg også muligheten til andre søkemotorer. Nettstedet tilbyr meg også muligheten til å velge om jeg vil ha informasjonen på engelsk eller norsk.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
NIKE:

På nike.com får jeg informasjon om nikeid, shop, press box, training, wallpaper, the huddle.
Produktene blir reklameres med bilder, tekst og pris på samme sted. De reklameres på en veldig profesjonell måte med velltrente modeller som fyller modellene.
Nike.com tilbyr meg informasjon på flere forskjellige språk, men ikke norsk. Nettstedet tilbyr meg handlekurv hvor jeg kan handle på nettet, informasjon om produktene og annen aktuell informasjon.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
Hvilke typer informasjon får du på disse sidene?
Hvordan reklameres det for produktene?
Hvilke tjenester tilbyr nettsidene deg?
Hvordan navigerer du fra side til side?
Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter.
GILDE:

Informasjon om produkter, oppskrifter, kampanjer, om seg selv, kjøttskole(Om hvordan tilberede kjøtt, hygiene OSV).
Produktene blir reklamert på en måte hvor det fortelles hva produktene som oftest tilberedes til. Det er også bilder av produktene. Mer informasjon blir henvist andre kategorier.
Nettstedet tilbyr meg nettkart, bildebank og at jeg kan kontakte dem. Det tilbyr meg også informasjon om ernæring og kjøtt, allergisøk og andre søkemotorer.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
NIDAR:

På Nidarfavoritter får jeg informasjon om godterier de produserer, hva som er aktuelt, samfunnsvar, sjokoladefabrikken, om Nidar og produkter.
Produktene blir reklamert på en måte hvor det er bilde av forskjellig typer godteri med en type tekst/slagord som skal friste oss.
Nettstedet tilbyr meg informasjon om produkter, omvisning i fabrikken. Nettstedet gir meg muligheten til å skrive om fabrikken, bilder av produktene.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
SONY:

På Sony.no får jeg informasjon om hva jeg kan handle, hva slags produkter de ønsker å selge- informasjon om disse produktene.
Produktene blir reklamert på en måte hvor produktene fremstilles som best.
Nettstedet tilbyr meg produkter, handel og kundestøtte. Sony.no gir meg også muligheten til andre søkemotorer. Nettstedet tilbyr meg også muligheten til å velge om jeg vil ha informasjonen på engelsk eller norsk.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
NIKE:

På nike.com får jeg informasjon om nikeid, shop, press box, training, wallpaper, the huddle.
Produktene blir reklameres med bilder, tekst og pris på samme sted. De reklameres på en veldig profesjonell måte med velltrente modeller som fyller modellene.
Nike.com tilbyr meg informasjon på flere forskjellige språk, men ikke norsk. Nettstedet tilbyr meg handlekurv hvor jeg kan handle på nettet, informasjon om produktene og annen aktuell informasjon.
Når jeg skal navigere fra side til side, søker en seg først inn på URL'n og deretter trykker du deg inn på de forskjellige kategoriene.
Antall tastetrykk jeg må bruke for å få den informasjonen jeg ønsker, varierer.
mandag 31. august 2009
Vi har fått i oppgave å skrive om en artist eller et band vi liker. For min del var dette en temmelig vanskelig oppgave grunnet min "store" interesse for musikk. Uansett, jeg har selvfølgelig noen favoritter. Her er en av dem:
Vamp er et norsk band som opprinnelig kommer fra Haugesund. Bandet ble startet opp i 1991 og spiller folkemusikk kombinert med viser og rock. Det er på grunn av akkurat stilen deres at jeg er trollbundet av dere fortryllende musikk. Til nå har de de fått åtte studioalbum, og de har også vunnet en hel haug med priser. De har nemlig fått ti gullplater, tre platina plater, to trippelplatina og fem spellemannspriser. Og ikke nok med det! De ble også kåret til Årets spellemann under Spellemannsprisen 2006.
Vamp har klart å kapre en hel herskare med tilhengere. Både på grunn av sine norske tekster og i kraft av deres musikk.
Vamp består av: Øyvind Staveland (fele, bratsj, trekkspill, fløyter, sang), Carl Øyvind Apeland (bass), Thorbjørn Økland (gitarer, trompet, mandolin, bouzouki), Odin Staveland vokal/sang, trommer, tangenter, Paul Hansen ( vokal/sang, gitar og munnspill) og Birger Mistereggen (slagverk).
Jeg for min del liker Vamp på grunn av deres musikksmak. Jeg syns det er helt utrolig kult med folkemusikk, og det kan ikke bli bedre når de blander typisk norsk musikk sammen med det moderne. Når fele, fiolin, slagverk, fløyter og sang går i sammen, tror jeg faktisk ikke at det er mulig å få en finere opplevelse av musikk enn i det øyeblikket.
Vamp er et norsk band som opprinnelig kommer fra Haugesund. Bandet ble startet opp i 1991 og spiller folkemusikk kombinert med viser og rock. Det er på grunn av akkurat stilen deres at jeg er trollbundet av dere fortryllende musikk. Til nå har de de fått åtte studioalbum, og de har også vunnet en hel haug med priser. De har nemlig fått ti gullplater, tre platina plater, to trippelplatina og fem spellemannspriser. Og ikke nok med det! De ble også kåret til Årets spellemann under Spellemannsprisen 2006.
Vamp har klart å kapre en hel herskare med tilhengere. Både på grunn av sine norske tekster og i kraft av deres musikk.
Vamp består av: Øyvind Staveland (fele, bratsj, trekkspill, fløyter, sang), Carl Øyvind Apeland (bass), Thorbjørn Økland (gitarer, trompet, mandolin, bouzouki), Odin Staveland vokal/sang, trommer, tangenter, Paul Hansen ( vokal/sang, gitar og munnspill) og Birger Mistereggen (slagverk).
Jeg for min del liker Vamp på grunn av deres musikksmak. Jeg syns det er helt utrolig kult med folkemusikk, og det kan ikke bli bedre når de blander typisk norsk musikk sammen med det moderne. Når fele, fiolin, slagverk, fløyter og sang går i sammen, tror jeg faktisk ikke at det er mulig å få en finere opplevelse av musikk enn i det øyeblikket.
tirsdag 25. august 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)