Oppgave 1
Hva er sammensatte tekster?
Skrift, lyd, bilde og levende bilde kaller vi teksttyper. De er byggesteinene i sammensatte tekster. Når vi kombinerer flere teksttyper, eks. lyd og levende bilde, har vi en sammensatt tekst.
Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster.
Sammensatt tekst: MMS (bilde og tekst). Avis.
Ikke sammensatt tekst: Stumfilm (uten mellomtitler).
Oppgave 2
Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.
I mediehistorien finner vi ofte en utvikling fra enkle til sammensatte tekster, særlig etter hver som nye medieteknologier har vært lanserte.
Eks:
- Bilde eksisterte i tusenvis av år før skriften. Da skriften ble etablert for vel seks tusen år siden, og deretter ble satt sammen med bilde, fikk vi de første sammensatte tekstene. De første filmene var enkle tekster, men nokså fort ble teksttypen levende bilde koblet sammen med både skrift og lyd.
- Datamaskinen: Først var den et verktøy for behandling av tall, nå kan den formidle sammensatte tekster som består av alle de tradisjonelle teksttypene. På internett møter vi stadig flere sammensatte tekster. Eks: Nettavis, blogg (videoblogg).
Oppgave 3
a. Forklar konvergens
- Konvergens = Noe som nærmer seg hverandre eller går sammen, Eks: To linjer. Med digitaliseringen utvikler flere av de etablerte mediene seg slik at de langt på vei smelter sammen og går over i hverandre. Denne prosessen kaller vi konvergens.
b. Forklar divergens.
- Divergens: Samtidig med konvergens oppstår det også divergens. Divergens innebærer at noe sprer seg eller viker fra hverandre, altså det motsatte av konvergens.
c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?
- I denne medieutviklingen vi nå står midt oppe i, inngår altså både konvergens og divergens. I slike utviklingsprosesser, der mange forhold endrer seg raskt, er ikke bare spørsmål om hva vi som brukere og konsumenter får tilbud om, men også om hva vi vil ha. Vi brukerne er en viktig medspiller i utviklingen. De siste årene har vi sett på konvergens og divergens innenfor mobile maskiner. Eks: håndholdte mobiltelefon, musikkspiller, lommeradio, elektronisk kalender.
Oppgave 4
Forklar kort levende bildes historie:
Vi vet ikke når mennesket begynte å lage bildet. De eldste bildene vi har kjenneskap til i dag er sannsynligvis femten tusen år eldre enn vår tidsregning. Selve ordet bilde stammer fra det tyske ordet bild. Den dag i dag er det vanskelig å forestille seg en hverdag uten bilde. Vi tar i bruk bilder i nettaviser, aviser, reklamer, logoer osv.
Det levende bildets far er Eadweard Muybridge. Han satte sammen bilder for å gjenskape bevegelsen. Eks: Fotoserier av hes i galopp. Førte til at film og levende bilder ble et utbredt fenomen. Det ble laget korte filmer med en enkel handling. Eks: ”Arbeiderne forlater fabrikken”. Thomas Alva Edison etablerte standarden med 35 med mer – film. Enkle fremstillinger av mennesker og dyr ble erstattet med en historie med et poeng – komedien oppsto. I 1895 ble den første filmkomedien laget av Brødrene Lumiére. Denne filmen het L’Arroseur arrosé (Vanneren vannes) og filmen ble regissert som et teaterstykke. ”The life of an American Fireman” kom i 1902, og var sannsynligvis den første filmen med kamerabevegelser. Kameraet var nå bevegelig og det var klipp av forskjellige opptak. De første filmene med klipp manglet en del klipp og dette førte til tidshopp og forvirring. Deretter ble det utviklet kontinuitetsredigering. Dette brukes også den dag i dag.
Oppgave 5
Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:
• Hvilke typer informasjon får du på siden?
På denne nettsiden får jeg informasjon om hvordan jeg kan logge inn, registrere meg, om auksjoner og servicesenter. Vi får også informasjon om produktnyheter, hva som selges og hva som er på salg. I tillegg reklamerer nettsiden for en del produkter.
• Hvordan reklameres det for produktene?
Produktene som det reklameres for blir vist på begge sidene på skjermen på nettsiden.
• Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?
• Hvordan navigerer du fra side til side?
• Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?
fredag 28. mai 2010
mandag 22. februar 2010
Oppgaver til kapittel 19 og 21 - Del 5
Kapittel 19
1. Hva er et mediesamfunn?
- I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medium, og nå har media blitt en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et ”mediesamfunn”. Media er fomet og utviklet av samfunnet vi lever i. Samtidig legger de også viktige føringer for samfunnsutviklingen.
2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
- Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørelse legger føringer for hvilket medium og mediebuskap vi velger. Vi kaller disse faktorene ”bakgrunnsvariabler”. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk.
a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
- TV, Internett og mobil.
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
- TV, Radio og Avis
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
- Statistisk sentralbyrå og Medienorge.uib.no er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge.
5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
a) Hvilke medier bruker jenter mest?
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
Kapittel 20
1. Hva er tostegshypotesen?
- Ut i fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av en buskap skjer gjennom flere ledd.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
- Vi gjør vårt eget utvalg av at vi velger det budskapet vi støtter. Etter egne interesser og verdier. Hvis du for eksempel er veldig interessert i dataspill, har du kanskje sett litt ekstra på reklamer om dataspill.
At mediet påvirker oss på en eller annen måte bare forskere mener at vi klarer å ”skille” mellom det vi tar inn og det ikke.
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
- Den første teorien som ble utviklet kalles ofte for teorien om "de allmektige mediene". Teoriene antok at mottakerne var forsvarsløse individer som passivt mottok medienes budskap, for så og automatisk reagere på det i tråd med senderens ønsker. En antok at mottakerne ukritisk ville overta senderens meninger hvis de ble utsatt for meningspåvirkninger gjennom mediene. Budskapet mediene presenterte ble sammenlignet med en gift som ble sprøytet inn i en blodåre. Menneskene som ble utsatt for dette, hadde små sjanser for å hindre virkningen. Som et resultat av dette fikk en ´en alminnelig overvurdering av massemedienes rolle, og propagandaen var født.
4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
-
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
- Frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene. Mediene har blåst opp denne saken til noe mye større enn det egentlig hadde trengt å være.
6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
-
7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
- Media er mektige fordi de påvirker på lang sikt. Dersom visse holdninger blir formidlet mange ganger over lang tid og i mange former, vil budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet formidle i et enkelt tilfelle sjelden ha synlig innvirkning. Media er altså mektige, men i våre mange møter med media er også bevisstheten vår og den grunnleggende sosialiseringen avgjørende for hvordan media påvirker oss.
8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
- Det har blitt brukt store ressurser til å forske på konsekvensene av medievold, likevel er det ingen undersøkelser som faktisk påviser at medievold er årsak til voldsbruk. Å ty til vold bryter med sterke verdier og normer som vi vokser opp med, og det fører til kraftige reaksjoner fra omgivelsene. Det er altså ingen klar sammenheng mellom vold i media og egen voldsbruk. Men det en kan slå fast, er at media inneholder mange ulike uttrykk for vold, og at tabugrenser som gjelder vold og sex, har forskyvet seg. Vold kan være gjengitt som fiksjon eller virkelighet, realistisk eller ikke realistisk, svært voldelig eller lite voldelig.
9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
- Heller ikke når det gjelder identitet, kropp og utseende, finnes det sikker kunnskap om i hvor stor grad media påvirker oss. Likevel har media uten tvil vært viktige referanserammer. Media får ofte delvis ansvar for utbreiingen av for eksempel spiseforstyrrelser og plastisk kirurgi. Kroppsidealene i media er ikke alltid realistiske.
Kapittel 21
1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
- Den fjerde statsmakt er i Norge en betegnelse som brukes om pressen, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene.
Media spiller en viktig rolle for oss som medlemmer i et demokratisk samfunn. For at demokratiet skal kunne fungere, trenger vi media for å holde oss orienterte om det som skjer. Samfunnsorienteringen skjer først og fremst gjennom nyheter. Fordi nyhetsstoff og reportasjer spiller en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, får de også hovedrollen i media. I et samfunnsperspektiv er det viktig med en sunn maktbalanse mellom media og styresmaktene. To krefter gjelder da særlig, der er den rollen media har som ”den fjerde statsmakt”, og det er den politiske styringen av media, altså mediepolitikken.
2. Gjør greie for følgende begreper:
a) Definisjonsmakt: Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, den ligger litt overalt, i kriker og kroker, i hvordan språket vlir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på TV, eller i hvordan menneske i andre kulturer blir fremstilte.
b) Viljesmakt: Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i en bestemt sammenheng. Eks: Journalister bruker viljesmakten sin når de prioriterer en sak i Bangladesh fremfor en sak i Amazonas. Viljesmakt er synlig makt.
c) Strukturmakt: Begrepet strukturmakt legger vekt på hvordan økonomiske, politiske og sosiale strukturerer påvirker og former menneskelig handling.
3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
- Vi ser at media ofte tar opp og bevarer eksisterende holdninger gjennom definisjonsmakt ved at journalister og redaktører tar valgene sine på bakgrunn av den kulturen de hører til. Rutiner, tradisjoner og utdanning påvirker dette arbeidet.
- Viljesmakt er synlig makt. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkommende spørsmål om de prioriteringene han eller hun har gjort.
- Strukturmakt har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføring på nye produkt fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Vi sier at media har et legitimert samfunnsoppdrag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de tre formelle maktorganene. Som ”den fjerde statsmakt” har media i oppgave å kontrollere de tre andre, slik at de ikke misbruker den makte de er tildelt. Vi sier at media har en ”vaktbikkjefunksjon”. Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:
a) Eldre:
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:
a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg? Kvinner: 11 Menn: 16
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg? Damer: Voldtekt (sedelighetsforbrytelser), stråling (helse), . Menn: Problemer med toget og høyspentledning, Northug (Sport), Skiløper død etter snøskred (Liv), Nervøstsammenbrudd – Rybakk, Strømprisen stiger (økonomi), Uten gull ville Northug lagt opp (Sport), trekker påstander om havstigning (Klima).
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg? Det som kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg i er sport, økonomi, utvikling, sensasjoner osv. Kvinner uttaler seg som oftest når det gjelder helse og sedelighetsforbrytelser.
6. Hva er synergi?
- Synergi tyder medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.
- Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som i utgangspunkntet ikke driver med samme virksomhet, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller synergieffekt. De to partene som samarbeider, forsterker hverandre; sammen får de mer makt. Eks: Sony Ericson. Sony var tradisjonelt et musikkteknologiselskap, mens Ericson var i front i utviklingen av mobilteknologi.
1. Hva er et mediesamfunn?
- I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medium, og nå har media blitt en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et ”mediesamfunn”. Media er fomet og utviklet av samfunnet vi lever i. Samtidig legger de også viktige føringer for samfunnsutviklingen.
2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
- Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørelse legger føringer for hvilket medium og mediebuskap vi velger. Vi kaller disse faktorene ”bakgrunnsvariabler”. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk.
a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
- TV, Internett og mobil.
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
- TV, Radio og Avis
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
- Statistisk sentralbyrå og Medienorge.uib.no er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge.
5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
a) Hvilke medier bruker jenter mest?
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
Kapittel 20
1. Hva er tostegshypotesen?
- Ut i fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av en buskap skjer gjennom flere ledd.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
- Vi gjør vårt eget utvalg av at vi velger det budskapet vi støtter. Etter egne interesser og verdier. Hvis du for eksempel er veldig interessert i dataspill, har du kanskje sett litt ekstra på reklamer om dataspill.
At mediet påvirker oss på en eller annen måte bare forskere mener at vi klarer å ”skille” mellom det vi tar inn og det ikke.
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
- Den første teorien som ble utviklet kalles ofte for teorien om "de allmektige mediene". Teoriene antok at mottakerne var forsvarsløse individer som passivt mottok medienes budskap, for så og automatisk reagere på det i tråd med senderens ønsker. En antok at mottakerne ukritisk ville overta senderens meninger hvis de ble utsatt for meningspåvirkninger gjennom mediene. Budskapet mediene presenterte ble sammenlignet med en gift som ble sprøytet inn i en blodåre. Menneskene som ble utsatt for dette, hadde små sjanser for å hindre virkningen. Som et resultat av dette fikk en ´en alminnelig overvurdering av massemedienes rolle, og propagandaen var født.
4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
-
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
- Frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene. Mediene har blåst opp denne saken til noe mye større enn det egentlig hadde trengt å være.
6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
-
7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
- Media er mektige fordi de påvirker på lang sikt. Dersom visse holdninger blir formidlet mange ganger over lang tid og i mange former, vil budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet formidle i et enkelt tilfelle sjelden ha synlig innvirkning. Media er altså mektige, men i våre mange møter med media er også bevisstheten vår og den grunnleggende sosialiseringen avgjørende for hvordan media påvirker oss.
8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
- Det har blitt brukt store ressurser til å forske på konsekvensene av medievold, likevel er det ingen undersøkelser som faktisk påviser at medievold er årsak til voldsbruk. Å ty til vold bryter med sterke verdier og normer som vi vokser opp med, og det fører til kraftige reaksjoner fra omgivelsene. Det er altså ingen klar sammenheng mellom vold i media og egen voldsbruk. Men det en kan slå fast, er at media inneholder mange ulike uttrykk for vold, og at tabugrenser som gjelder vold og sex, har forskyvet seg. Vold kan være gjengitt som fiksjon eller virkelighet, realistisk eller ikke realistisk, svært voldelig eller lite voldelig.
9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
- Heller ikke når det gjelder identitet, kropp og utseende, finnes det sikker kunnskap om i hvor stor grad media påvirker oss. Likevel har media uten tvil vært viktige referanserammer. Media får ofte delvis ansvar for utbreiingen av for eksempel spiseforstyrrelser og plastisk kirurgi. Kroppsidealene i media er ikke alltid realistiske.
Kapittel 21
1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
- Den fjerde statsmakt er i Norge en betegnelse som brukes om pressen, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene.
Media spiller en viktig rolle for oss som medlemmer i et demokratisk samfunn. For at demokratiet skal kunne fungere, trenger vi media for å holde oss orienterte om det som skjer. Samfunnsorienteringen skjer først og fremst gjennom nyheter. Fordi nyhetsstoff og reportasjer spiller en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, får de også hovedrollen i media. I et samfunnsperspektiv er det viktig med en sunn maktbalanse mellom media og styresmaktene. To krefter gjelder da særlig, der er den rollen media har som ”den fjerde statsmakt”, og det er den politiske styringen av media, altså mediepolitikken.
2. Gjør greie for følgende begreper:
a) Definisjonsmakt: Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, den ligger litt overalt, i kriker og kroker, i hvordan språket vlir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på TV, eller i hvordan menneske i andre kulturer blir fremstilte.
b) Viljesmakt: Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i en bestemt sammenheng. Eks: Journalister bruker viljesmakten sin når de prioriterer en sak i Bangladesh fremfor en sak i Amazonas. Viljesmakt er synlig makt.
c) Strukturmakt: Begrepet strukturmakt legger vekt på hvordan økonomiske, politiske og sosiale strukturerer påvirker og former menneskelig handling.
3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
- Vi ser at media ofte tar opp og bevarer eksisterende holdninger gjennom definisjonsmakt ved at journalister og redaktører tar valgene sine på bakgrunn av den kulturen de hører til. Rutiner, tradisjoner og utdanning påvirker dette arbeidet.
- Viljesmakt er synlig makt. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkommende spørsmål om de prioriteringene han eller hun har gjort.
- Strukturmakt har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføring på nye produkt fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Vi sier at media har et legitimert samfunnsoppdrag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de tre formelle maktorganene. Som ”den fjerde statsmakt” har media i oppgave å kontrollere de tre andre, slik at de ikke misbruker den makte de er tildelt. Vi sier at media har en ”vaktbikkjefunksjon”. Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:
a) Eldre:
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:
a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg? Kvinner: 11 Menn: 16
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg? Damer: Voldtekt (sedelighetsforbrytelser), stråling (helse), . Menn: Problemer med toget og høyspentledning, Northug (Sport), Skiløper død etter snøskred (Liv), Nervøstsammenbrudd – Rybakk, Strømprisen stiger (økonomi), Uten gull ville Northug lagt opp (Sport), trekker påstander om havstigning (Klima).
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg? Det som kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg i er sport, økonomi, utvikling, sensasjoner osv. Kvinner uttaler seg som oftest når det gjelder helse og sedelighetsforbrytelser.
6. Hva er synergi?
- Synergi tyder medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.
- Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som i utgangspunkntet ikke driver med samme virksomhet, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller synergieffekt. De to partene som samarbeider, forsterker hverandre; sammen får de mer makt. Eks: Sony Ericson. Sony var tradisjonelt et musikkteknologiselskap, mens Ericson var i front i utviklingen av mobilteknologi.
fredag 19. februar 2010
Oppgave om mediepolitikk
1. Hva handler mediepolitikk om?
- Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten og også forebygge uheldige maktforhold i mediene. Mediepolitikk handler også om i hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
- De som overvåker mediemarkedet er medietilsynet.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
- Myndighetene kan sensurer medier som har mediebudskap som inneholder vold og pornografi
- Og de har også ansvar for å sette aldersgrenser.
- Egentlig kan myndighetene i Norge ikke sensurere noen medier slik som det er nå.
4. Hva er pressestøtte?
Pressestøtte har vi for å styrke ytringsfriheten, bevare mangfoldet av aviser og få bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
- Konsesjon er når myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå
Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol.
- Camilla
- Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten og også forebygge uheldige maktforhold i mediene. Mediepolitikk handler også om i hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
- De som overvåker mediemarkedet er medietilsynet.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
- Myndighetene kan sensurer medier som har mediebudskap som inneholder vold og pornografi
- Og de har også ansvar for å sette aldersgrenser.
- Egentlig kan myndighetene i Norge ikke sensurere noen medier slik som det er nå.
4. Hva er pressestøtte?
Pressestøtte har vi for å styrke ytringsfriheten, bevare mangfoldet av aviser og få bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
- Konsesjon er når myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå
Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol.
- Camilla
tirsdag 9. februar 2010
tirsdag 5. januar 2010
Enhver sak har en positiv og negativ side
Gledelig jul og godt nyttår!
Ettersom at juleferien stort sett kun har vært ren avslapaning, må jeg få si at å stå opp kl. 06.45. i stedet for å la drømmeland overta til kroppen selv har bestemt seg for at den er ferdig uthvilt ca. kl. 11.00, er en ekstremt kontrast. Morgenstund har gull i munn er et ordtak som har vandret rundt i landet i lang tid. Jeg for min del mener at dette er en løgn som ble sluppet ut av glattcellen i Kristriansand for lenge siden. Morgenstund er bare tull i grunn etter min mening.
Nå, ja. En skal ikke se bort i fra faktumet at enhver sak har en positivt og negativ side.
Å komme tilbake til de gode gamle rutinene slår aldri feil. Spesielt ikke når treningen starter for fult igjen og usunn mat i uken ikke lenger er lov.
- Camilla
Ettersom at juleferien stort sett kun har vært ren avslapaning, må jeg få si at å stå opp kl. 06.45. i stedet for å la drømmeland overta til kroppen selv har bestemt seg for at den er ferdig uthvilt ca. kl. 11.00, er en ekstremt kontrast. Morgenstund har gull i munn er et ordtak som har vandret rundt i landet i lang tid. Jeg for min del mener at dette er en løgn som ble sluppet ut av glattcellen i Kristriansand for lenge siden. Morgenstund er bare tull i grunn etter min mening.
Nå, ja. En skal ikke se bort i fra faktumet at enhver sak har en positivt og negativ side.
Å komme tilbake til de gode gamle rutinene slår aldri feil. Spesielt ikke når treningen starter for fult igjen og usunn mat i uken ikke lenger er lov.
- Camilla
søndag 15. november 2009
Filmanalyse, "ONDSKAPEN"
Filmanalyse oppgave 2
Anslaget åpner med at Erik Ponti, hans mor og stefar sitter sammen ved frokostbordet. Fordi at Erik ikke holder gaffelen på riktig måte, tar stefaren med seg Erik inn på soverommet og gir han flere slag. En forstår med en gang at dette er en hendelse som ofte blir gjentatt i hjemmet deres. Grunnen er at moren til Erik setter seg ned og spiller piano fordi hun praktisk talt ikke orker å høre lydene. Vi ser at ondskapen hersker både på hjemmebane hvor Erik blir slått og på skolen hvor Erik mishandler og trakasserer andre. I anslaget ser vi at Erik havner hos rektor for siste gang og blir utvist på grunn av nettopp dette. Rektoren sier til han, ”Det er bare ett ord som beskriver din type. Ondskap”. Moren er glad i gutten sin og vil ikke gi han opp. Derfor selger hun alt arvegodset hun eier og sender Erik på gutteinternatet Stjärnsberg.
Antagonisten/hovedkarakteren er Erik Ponti. Han er også en hovedperson i denne filmen. Helt siden hans biologiske far døde har stefaren hans straffet han med slag hver gang han har ment at han var ulydig. Dette fører videre til at Erik alltid havner i bråk på skolen. Han blir sett på som ren ondskap. Hans utseende kan bli sett på som tiltrekkende. Han er svømmer og har derfor en veltrent kropp.
Hovedkonflikten i denne filmen er at Erik må holde seg unna bråk for å kunne nå sitt mål – å fullføre gymnaset. Han må kjempe både psykisk og fysisk mot ondskapen som befinner seg i kroppen hans. Filmen går ut på om Erik klarer å slippe ondskapen ut av kroppen sin uten å ty til vold. På grunn av hans brutale bakgrunn forstår vi at dette er vanskelig for Erik. Dette er hans siste mulighet til å fullføre gymnaset og kan derfor ikke bli utvist.
De andre hovedpersonene i denne filmen er hans gode venn Pierre Tanguy, Otto Silverhjem, Gustaf Dalhén og Marja. Otto Silverhjem er elevrådslederen på internatet og presidenten ved spisebordet, og han hører til Olympen som er huset hvor fjerde klassingene bor. I begynnelsen ser vi at Otto er en mektig elev på internatet med rådet som støtte bak sin rygg, blant annet Gustaf Dalén. Gustaf Dalén er visepresidenten ved spisebordet. I begynnelsen er han også en person med mye makt.
Pierre Tanguy og Erik blir romkamerater på internatet. Her utvikler de et sterkt vennskap og de passer på hverandre. Pierre er kjent som en ”lesehest” og han er den mest begavede eleven på Stjärnsberg. For Pierre blir Erik hans første virkelige venn. Dalén og Silverhjem forstår etter hvert at de ikke kan nå frem til Erik ved å plage han, og endrer taktikk. Pierre får derfor gjennomgå fordi han er Eriks venn.
Det ser ut til at Erik og moren hans ikke har et veldig åpent og godt forhold. Det ser vi når f. eks. stefaren til Erik slår han og moren setter seg ned og spiller piano for å unngå å høre lydene. Til tross for at moren er fullstendig klar over hva som har foregått inne på soverommet, vil hun ikke snakke om det med Erik. Hun beskytter han heller ikke når stefaren konfronterer han med forskjellige uttalelser.
Handlingen i filmen foregår først i de vante omgivelsene til Erik. Altså i hjemmet hans og på skolen. Deretter forflytter handlingen seg til internatet på Stjärnsberg. Handlingen foregår antakeligvis på 1950- 1960 tallet. Dette skjønner vi pga. klærne de bruker, hvordan skolen ser ut, hva slags redskaper de bruker på skolen osv.
Protagonistene i denne filmen er først og fremst rådet og hva det står for. På internatet på Stjärnsberg har elevene selv ansvar for ro og orden. Dette kaller de ”kameratoppdragelse” som egentlig betyr at de eldste elevene kan bestemme og herse over de yngste hver gang de bryter rådets ”regler”. Men om vi skal gå litt mer i dybden er det Otto Silverhjem og Gustaf Dalén som er protagonistene. De vil begge to ha kontroll og makt over Erik, og gjør det derfor vanskelig for han. De terroriserer, trakasserer og mishandler han.
Hovedkarakteren, Erik, møter hindringer gjennom hele filmen. Hans egentlig ønske er å kunne fullføre gymnaset, men dette lar seg ikke gjøre om han blir utvist. Fordi at alt blir løst med vold på internatet og det er meningen at Erik skal holde seg unna den slags, blir det vanskelig for Erik å klare målet sitt. Han blir støtt og stadig utfordret av Otto Silverheim og Gustaf Dalén hvor han innerst inne ønsker å ta igjen.
Spenningen bygger seg opp gjennom komplikasjonene ved at ondskapen vokser seg større og sterkere jo større komplikasjonene blir, og det er bare hovedpersonen Erik som er i stand til å stoppe nettopp dette. Jo mektigere ondskapen blir, jo mektigere midler må hovedpersonen ta i bruk for å overvinne den. Det er altså forventingen om at alle komplikasjonene som bygges sammen vil ende opp som et voldsomt oppgjør, som bygger opp spenningen.
Filmens vendepunkt finner sted når Erik banker opp Dalén og Karl Von Rosen i firkanten. Firkanten er stedet hvor en person blir banket opp av to personer fra de øverste på Rangstigen, altså de som bor på Olympen og er fjerde klassinger. Når Erik først har begynt, er det ingen vei tilbake. Han må fullføre det han har begynt på og vise Otto Silverhjem, Gustaf Dalén og resten av rådet at han ikke er en person som vil bli herset med, og må derfor slippe ondskapen i han selv løs. Han banker dem opp.
Filmens klimaks er når Erik følger etter Otto Silverhjem ut i skogen. Her bygges spenningen først opp ved at vi får øye på at det er noen som følger med på Otto Silverhjem bak buskene. Erik spretter frem med en kjepp som han hevder at han skal drepe han med. Klimakset når høyden når Erik løfter kjeppen høyt opp og gjør seg klar til å fullføre. Akkurat i det han skal til å slå dukker Otto hodet sitt og begynner å spy. Spenningen synker igjen når Erik sier til han, ”Jeg er ikke som deg”.
Erik Ponti blir i første rekke fremstilt som en gutt som skal kjempe mot ondskapen som befinner seg utenfor omgivelsene hans og inni seg selv. ’Både Otto Silverhjem og Gustaf Dalén er i begynnelsen av filmen to av de mektigste personene på skolen og har nærmest monopol på alle maktposisjonene, men ut over i filmen ser vi at denne makten etter hvert svikter mer og mer når Erik nekter å følge ordre. I slutten av filmen har verken Otto eller Dalén noe makt igjen. Det ser vi når f. eks. Erik banker opp Dalén og Karl von Rosen i firkanten og han beviser hvem som er sterkest både psykisk og fysisk.
Protagonistene er med i filmen for å gjøre det vanskelig for Erik å fullføre målet sitt.
Gym læreren er med i filmen for å gi Erik pågangsmot og ikke la han miste håpet. Gym læreren forteller Erik gang på gang at han er den flinkeste svømmeren på skolen og at om han klarer å slå de andre, er det kun en æres sak.
Utover i filmen endrer både antagonisten, Erik, og protagonistene, Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén, seg. Erik er i begynnelsen en person som blir undertrykt og sett på som svak i miljøet på internatet. Utover i filmen vises hans stahet og han blir den mektige personen som finner ut av hvordan han kan provosere og terrorisere protagonistene på en ikke- voldelig måte. Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén er i begynnelsen to av de mektigste personene på skolen som gjemmer seg bak rådet og ”reglene”. Etter hvert når vi kommer videre i filmen ser vi at deres maktposisjon blir lavere og lavere jo mer Erik nekter å følge reglene til rådet. Uten rådet og dets regler er Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén veldig svake. Ved vendepunktet og klimakset ser vi at de har nådd bunnen av rangstigen.
Fargebruken i filmen er nøytral og dyster, men i slutten av filmen sykler Erik mot lyset. Dette skal muligens henvise til at Erik går mot lysere tider i møte.
Musikk/lyd brukes av og til slik at seerne kan assosiere enkelte gjentatte hendelser til musikken. Ett eksempel er når Erik blir slått av sin stefar, og moren begynner å spille en bestemt melodi på pianoet. Med en gang vi hører denne melodien forstår seeren hva som skjer. Tempoet i filmen er som regel rolig, slik at det er lett for seeren å følge med på hva som skjer.
Bildeutsnittene i filmen er som oftest halvnære hvor bildet viser personen eller personene det blir fokusert på fra brystet og opp. Det blir også tatt i bruk totalbilder. F. eks. når de sitter i klasserommet og vi ser hele klassen, eller på slutten av filmen hvor vi ser hele skolen stå foran selve skolebygget. Kamerabevegelser som kjøring blir mye brukt i denne filmen.
Når Erik står bak buskene i skogen, og venter på å tre frem for å vise seg for Otto Silverhjem får vi et hint om at noe er i ferd med å skje, og spenningen blir trappet opp.
Den ene natten overnatter Erik hos Marja. Neste dag handler undervisningen om kunstig befruktning. Den kunstige befruktningen kan tolkes som et hint om at Marja er gravid. Til tross for dette, lurer hintet oss. I følge brevet Marja sender til Erik, er hun ikke gravid.
I en nøkkelscene, forteller Pierre om Gandhi som den som befridde hele India fra engelskmennene uten å ta i bruk vold. Filmens budskap er antakeligvis at konflikter kan løses med ikke- vold, akkurat som Gandhis filosofi går ut på. Erik er et levende bevis på at konflikter kan løses uten vold og trer dermed frem som et godt eksempel på akkurat dette.
- Camilla Tallaksen
Anslaget åpner med at Erik Ponti, hans mor og stefar sitter sammen ved frokostbordet. Fordi at Erik ikke holder gaffelen på riktig måte, tar stefaren med seg Erik inn på soverommet og gir han flere slag. En forstår med en gang at dette er en hendelse som ofte blir gjentatt i hjemmet deres. Grunnen er at moren til Erik setter seg ned og spiller piano fordi hun praktisk talt ikke orker å høre lydene. Vi ser at ondskapen hersker både på hjemmebane hvor Erik blir slått og på skolen hvor Erik mishandler og trakasserer andre. I anslaget ser vi at Erik havner hos rektor for siste gang og blir utvist på grunn av nettopp dette. Rektoren sier til han, ”Det er bare ett ord som beskriver din type. Ondskap”. Moren er glad i gutten sin og vil ikke gi han opp. Derfor selger hun alt arvegodset hun eier og sender Erik på gutteinternatet Stjärnsberg.
Antagonisten/hovedkarakteren er Erik Ponti. Han er også en hovedperson i denne filmen. Helt siden hans biologiske far døde har stefaren hans straffet han med slag hver gang han har ment at han var ulydig. Dette fører videre til at Erik alltid havner i bråk på skolen. Han blir sett på som ren ondskap. Hans utseende kan bli sett på som tiltrekkende. Han er svømmer og har derfor en veltrent kropp.
Hovedkonflikten i denne filmen er at Erik må holde seg unna bråk for å kunne nå sitt mål – å fullføre gymnaset. Han må kjempe både psykisk og fysisk mot ondskapen som befinner seg i kroppen hans. Filmen går ut på om Erik klarer å slippe ondskapen ut av kroppen sin uten å ty til vold. På grunn av hans brutale bakgrunn forstår vi at dette er vanskelig for Erik. Dette er hans siste mulighet til å fullføre gymnaset og kan derfor ikke bli utvist.
De andre hovedpersonene i denne filmen er hans gode venn Pierre Tanguy, Otto Silverhjem, Gustaf Dalhén og Marja. Otto Silverhjem er elevrådslederen på internatet og presidenten ved spisebordet, og han hører til Olympen som er huset hvor fjerde klassingene bor. I begynnelsen ser vi at Otto er en mektig elev på internatet med rådet som støtte bak sin rygg, blant annet Gustaf Dalén. Gustaf Dalén er visepresidenten ved spisebordet. I begynnelsen er han også en person med mye makt.
Pierre Tanguy og Erik blir romkamerater på internatet. Her utvikler de et sterkt vennskap og de passer på hverandre. Pierre er kjent som en ”lesehest” og han er den mest begavede eleven på Stjärnsberg. For Pierre blir Erik hans første virkelige venn. Dalén og Silverhjem forstår etter hvert at de ikke kan nå frem til Erik ved å plage han, og endrer taktikk. Pierre får derfor gjennomgå fordi han er Eriks venn.
Det ser ut til at Erik og moren hans ikke har et veldig åpent og godt forhold. Det ser vi når f. eks. stefaren til Erik slår han og moren setter seg ned og spiller piano for å unngå å høre lydene. Til tross for at moren er fullstendig klar over hva som har foregått inne på soverommet, vil hun ikke snakke om det med Erik. Hun beskytter han heller ikke når stefaren konfronterer han med forskjellige uttalelser.
Handlingen i filmen foregår først i de vante omgivelsene til Erik. Altså i hjemmet hans og på skolen. Deretter forflytter handlingen seg til internatet på Stjärnsberg. Handlingen foregår antakeligvis på 1950- 1960 tallet. Dette skjønner vi pga. klærne de bruker, hvordan skolen ser ut, hva slags redskaper de bruker på skolen osv.
Protagonistene i denne filmen er først og fremst rådet og hva det står for. På internatet på Stjärnsberg har elevene selv ansvar for ro og orden. Dette kaller de ”kameratoppdragelse” som egentlig betyr at de eldste elevene kan bestemme og herse over de yngste hver gang de bryter rådets ”regler”. Men om vi skal gå litt mer i dybden er det Otto Silverhjem og Gustaf Dalén som er protagonistene. De vil begge to ha kontroll og makt over Erik, og gjør det derfor vanskelig for han. De terroriserer, trakasserer og mishandler han.
Hovedkarakteren, Erik, møter hindringer gjennom hele filmen. Hans egentlig ønske er å kunne fullføre gymnaset, men dette lar seg ikke gjøre om han blir utvist. Fordi at alt blir løst med vold på internatet og det er meningen at Erik skal holde seg unna den slags, blir det vanskelig for Erik å klare målet sitt. Han blir støtt og stadig utfordret av Otto Silverheim og Gustaf Dalén hvor han innerst inne ønsker å ta igjen.
Spenningen bygger seg opp gjennom komplikasjonene ved at ondskapen vokser seg større og sterkere jo større komplikasjonene blir, og det er bare hovedpersonen Erik som er i stand til å stoppe nettopp dette. Jo mektigere ondskapen blir, jo mektigere midler må hovedpersonen ta i bruk for å overvinne den. Det er altså forventingen om at alle komplikasjonene som bygges sammen vil ende opp som et voldsomt oppgjør, som bygger opp spenningen.
Filmens vendepunkt finner sted når Erik banker opp Dalén og Karl Von Rosen i firkanten. Firkanten er stedet hvor en person blir banket opp av to personer fra de øverste på Rangstigen, altså de som bor på Olympen og er fjerde klassinger. Når Erik først har begynt, er det ingen vei tilbake. Han må fullføre det han har begynt på og vise Otto Silverhjem, Gustaf Dalén og resten av rådet at han ikke er en person som vil bli herset med, og må derfor slippe ondskapen i han selv løs. Han banker dem opp.
Filmens klimaks er når Erik følger etter Otto Silverhjem ut i skogen. Her bygges spenningen først opp ved at vi får øye på at det er noen som følger med på Otto Silverhjem bak buskene. Erik spretter frem med en kjepp som han hevder at han skal drepe han med. Klimakset når høyden når Erik løfter kjeppen høyt opp og gjør seg klar til å fullføre. Akkurat i det han skal til å slå dukker Otto hodet sitt og begynner å spy. Spenningen synker igjen når Erik sier til han, ”Jeg er ikke som deg”.
Erik Ponti blir i første rekke fremstilt som en gutt som skal kjempe mot ondskapen som befinner seg utenfor omgivelsene hans og inni seg selv. ’Både Otto Silverhjem og Gustaf Dalén er i begynnelsen av filmen to av de mektigste personene på skolen og har nærmest monopol på alle maktposisjonene, men ut over i filmen ser vi at denne makten etter hvert svikter mer og mer når Erik nekter å følge ordre. I slutten av filmen har verken Otto eller Dalén noe makt igjen. Det ser vi når f. eks. Erik banker opp Dalén og Karl von Rosen i firkanten og han beviser hvem som er sterkest både psykisk og fysisk.
Protagonistene er med i filmen for å gjøre det vanskelig for Erik å fullføre målet sitt.
Gym læreren er med i filmen for å gi Erik pågangsmot og ikke la han miste håpet. Gym læreren forteller Erik gang på gang at han er den flinkeste svømmeren på skolen og at om han klarer å slå de andre, er det kun en æres sak.
Utover i filmen endrer både antagonisten, Erik, og protagonistene, Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén, seg. Erik er i begynnelsen en person som blir undertrykt og sett på som svak i miljøet på internatet. Utover i filmen vises hans stahet og han blir den mektige personen som finner ut av hvordan han kan provosere og terrorisere protagonistene på en ikke- voldelig måte. Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén er i begynnelsen to av de mektigste personene på skolen som gjemmer seg bak rådet og ”reglene”. Etter hvert når vi kommer videre i filmen ser vi at deres maktposisjon blir lavere og lavere jo mer Erik nekter å følge reglene til rådet. Uten rådet og dets regler er Otto Silverhjem og Gustaf Dalhén veldig svake. Ved vendepunktet og klimakset ser vi at de har nådd bunnen av rangstigen.
Fargebruken i filmen er nøytral og dyster, men i slutten av filmen sykler Erik mot lyset. Dette skal muligens henvise til at Erik går mot lysere tider i møte.
Musikk/lyd brukes av og til slik at seerne kan assosiere enkelte gjentatte hendelser til musikken. Ett eksempel er når Erik blir slått av sin stefar, og moren begynner å spille en bestemt melodi på pianoet. Med en gang vi hører denne melodien forstår seeren hva som skjer. Tempoet i filmen er som regel rolig, slik at det er lett for seeren å følge med på hva som skjer.
Bildeutsnittene i filmen er som oftest halvnære hvor bildet viser personen eller personene det blir fokusert på fra brystet og opp. Det blir også tatt i bruk totalbilder. F. eks. når de sitter i klasserommet og vi ser hele klassen, eller på slutten av filmen hvor vi ser hele skolen stå foran selve skolebygget. Kamerabevegelser som kjøring blir mye brukt i denne filmen.
Når Erik står bak buskene i skogen, og venter på å tre frem for å vise seg for Otto Silverhjem får vi et hint om at noe er i ferd med å skje, og spenningen blir trappet opp.
Den ene natten overnatter Erik hos Marja. Neste dag handler undervisningen om kunstig befruktning. Den kunstige befruktningen kan tolkes som et hint om at Marja er gravid. Til tross for dette, lurer hintet oss. I følge brevet Marja sender til Erik, er hun ikke gravid.
I en nøkkelscene, forteller Pierre om Gandhi som den som befridde hele India fra engelskmennene uten å ta i bruk vold. Filmens budskap er antakeligvis at konflikter kan løses med ikke- vold, akkurat som Gandhis filosofi går ut på. Erik er et levende bevis på at konflikter kan løses uten vold og trer dermed frem som et godt eksempel på akkurat dette.
- Camilla Tallaksen
mandag 12. oktober 2009
Redigering av bilder
Dette året, har vi som regel forholdt oss til det teoretiske i medietimene. Derfor ble vi alle glade da vi endelig fikk en praktisk oppgave. De andre i klassen var ute og tok bilder på mandagen. Dette kunne ikke jeg være med på, fordi jeg fortsatt var på reise. Heldigvis var Rachel og hennes gruppe så grei, at de delte bildene sine med meg. Takk til Rachel og gruppen hennes!
Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle redigere tre forskjellige bilder med photoshop. Jeg synes oppgaven var svært artig og jeg håper at vi få flere lignendes oppgaver.
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er super bra! Men jeg gjorde mitt beste, og det er i grunnen det viktigste. Hva syns du om amatørredigeringen min? Hva syns du om bildene?
- Camilla
Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle redigere tre forskjellige bilder med photoshop. Jeg synes oppgaven var svært artig og jeg håper at vi få flere lignendes oppgaver.
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er super bra! Men jeg gjorde mitt beste, og det er i grunnen det viktigste. Hva syns du om amatørredigeringen min? Hva syns du om bildene?
- Camilla
Abonner på:
Innlegg (Atom)
