Oppgaver til kapittel 19 og 21 - Del 5

Kapittel 19
1. Hva er et mediesamfunn?
- I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medium, og nå har media blitt en så viktig del av hverdagen at vi sier at vi lever i et ”mediesamfunn”. Media er fomet og utviklet av samfunnet vi lever i. Samtidig legger de også viktige føringer for samfunnsutviklingen.
2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
- Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørelse legger føringer for hvilket medium og mediebuskap vi velger. Vi kaller disse faktorene ”bakgrunnsvariabler”. De blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Svar på spørsmålene om mediebruk.
a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
- TV, Internett og mobil.
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
- TV, Radio og Avis
4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
- Statistisk sentralbyrå og Medienorge.uib.no er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge.
5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:
a) Hvilke medier bruker jenter mest?
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
Kapittel 20
1. Hva er tostegshypotesen?
- Ut i fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av en buskap skjer gjennom flere ledd.
2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
- Vi gjør vårt eget utvalg av at vi velger det budskapet vi støtter. Etter egne interesser og verdier. Hvis du for eksempel er veldig interessert i dataspill, har du kanskje sett litt ekstra på reklamer om dataspill.
At mediet påvirker oss på en eller annen måte bare forskere mener at vi klarer å ”skille” mellom det vi tar inn og det ikke.
3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
- Den første teorien som ble utviklet kalles ofte for teorien om "de allmektige mediene". Teoriene antok at mottakerne var forsvarsløse individer som passivt mottok medienes budskap, for så og automatisk reagere på det i tråd med senderens ønsker. En antok at mottakerne ukritisk ville overta senderens meninger hvis de ble utsatt for meningspåvirkninger gjennom mediene. Budskapet mediene presenterte ble sammenlignet med en gift som ble sprøytet inn i en blodåre. Menneskene som ble utsatt for dette, hadde små sjanser for å hindre virkningen. Som et resultat av dette fikk en ´en alminnelig overvurdering av massemedienes rolle, og propagandaen var født.
4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
-
5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
- Frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene. Mediene har blåst opp denne saken til noe mye større enn det egentlig hadde trengt å være.
6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
-
7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
- Media er mektige fordi de påvirker på lang sikt. Dersom visse holdninger blir formidlet mange ganger over lang tid og i mange former, vil budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet til slutt slå gjennom. På kort sikt vil det samme budskapet formidle i et enkelt tilfelle sjelden ha synlig innvirkning. Media er altså mektige, men i våre mange møter med media er også bevisstheten vår og den grunnleggende sosialiseringen avgjørende for hvordan media påvirker oss.
8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
- Det har blitt brukt store ressurser til å forske på konsekvensene av medievold, likevel er det ingen undersøkelser som faktisk påviser at medievold er årsak til voldsbruk. Å ty til vold bryter med sterke verdier og normer som vi vokser opp med, og det fører til kraftige reaksjoner fra omgivelsene. Det er altså ingen klar sammenheng mellom vold i media og egen voldsbruk. Men det en kan slå fast, er at media inneholder mange ulike uttrykk for vold, og at tabugrenser som gjelder vold og sex, har forskyvet seg. Vold kan være gjengitt som fiksjon eller virkelighet, realistisk eller ikke realistisk, svært voldelig eller lite voldelig.
9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
- Heller ikke når det gjelder identitet, kropp og utseende, finnes det sikker kunnskap om i hvor stor grad media påvirker oss. Likevel har media uten tvil vært viktige referanserammer. Media får ofte delvis ansvar for utbreiingen av for eksempel spiseforstyrrelser og plastisk kirurgi. Kroppsidealene i media er ikke alltid realistiske.
Kapittel 21
1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
- Den fjerde statsmakt er i Norge en betegnelse som brukes om pressen, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene.
Media spiller en viktig rolle for oss som medlemmer i et demokratisk samfunn. For at demokratiet skal kunne fungere, trenger vi media for å holde oss orienterte om det som skjer. Samfunnsorienteringen skjer først og fremst gjennom nyheter. Fordi nyhetsstoff og reportasjer spiller en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, får de også hovedrollen i media. I et samfunnsperspektiv er det viktig med en sunn maktbalanse mellom media og styresmaktene. To krefter gjelder da særlig, der er den rollen media har som ”den fjerde statsmakt”, og det er den politiske styringen av media, altså mediepolitikken.
2. Gjør greie for følgende begreper:
a) Definisjonsmakt: Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, den ligger litt overalt, i kriker og kroker, i hvordan språket vlir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på TV, eller i hvordan menneske i andre kulturer blir fremstilte.
b) Viljesmakt: Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i en bestemt sammenheng. Eks: Journalister bruker viljesmakten sin når de prioriterer en sak i Bangladesh fremfor en sak i Amazonas. Viljesmakt er synlig makt.
c) Strukturmakt: Begrepet strukturmakt legger vekt på hvordan økonomiske, politiske og sosiale strukturerer påvirker og former menneskelig handling.
3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
- Vi ser at media ofte tar opp og bevarer eksisterende holdninger gjennom definisjonsmakt ved at journalister og redaktører tar valgene sine på bakgrunn av den kulturen de hører til. Rutiner, tradisjoner og utdanning påvirker dette arbeidet.
- Viljesmakt er synlig makt. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkommende spørsmål om de prioriteringene han eller hun har gjort.
- Strukturmakt har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføring på nye produkt fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Vi sier at media har et legitimert samfunnsoppdrag. Det er politisk enighet om at media skal overvåke og kontrollere de tre formelle maktorganene. Som ”den fjerde statsmakt” har media i oppgave å kontrollere de tre andre, slik at de ikke misbruker den makte de er tildelt. Vi sier at media har en ”vaktbikkjefunksjon”. Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:
a) Eldre:
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:
a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg? Kvinner: 11 Menn: 16
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg? Damer: Voldtekt (sedelighetsforbrytelser), stråling (helse), . Menn: Problemer med toget og høyspentledning, Northug (Sport), Skiløper død etter snøskred (Liv), Nervøstsammenbrudd – Rybakk, Strømprisen stiger (økonomi), Uten gull ville Northug lagt opp (Sport), trekker påstander om havstigning (Klima).
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg? Det som kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg i er sport, økonomi, utvikling, sensasjoner osv. Kvinner uttaler seg som oftest når det gjelder helse og sedelighetsforbrytelser.
6. Hva er synergi?
- Synergi tyder medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.
- Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som i utgangspunkntet ikke driver med samme virksomhet, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller synergieffekt. De to partene som samarbeider, forsterker hverandre; sammen får de mer makt. Eks: Sony Ericson. Sony var tradisjonelt et musikkteknologiselskap, mens Ericson var i front i utviklingen av mobilteknologi.

Oppgave om mediepolitikk

1. Hva handler mediepolitikk om?
- Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten og også forebygge uheldige maktforhold i mediene. Mediepolitikk handler også om i hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
- De som overvåker mediemarkedet er medietilsynet.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
- Myndighetene kan sensurer medier som har mediebudskap som inneholder vold og pornografi
- Og de har også ansvar for å sette aldersgrenser.
- Egentlig kan myndighetene i Norge ikke sensurere noen medier slik som det er nå.
4. Hva er pressestøtte?
Pressestøtte har vi for å styrke ytringsfriheten, bevare mangfoldet av aviser og få bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
- Konsesjon er når myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå
Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol.

- Camilla

Spørsmål

Svar så ærlig du kan på spørsmålene som du finner under.
På forhånd, takk.